Om Oss
Familien Pilskog Solheim
Jeg heter Beathe Pilskog, og er født i 1982, så er i skrivende stund 23 år, og det er jeg som er den hundefrelste. Jeg studerer Medie,IKT, Design ved Høgskulen i Volda. Per dags dato (08.januar 2006) har jeg siste semester av studiet igjen. Jeg lever det gode liv som student, har korte dager og har mye tid til hund :) Jeg har hele livet ønsket meg hund, i følge mamma har jeg masa om hund siden jeg begynte å snakke. Da jeg var 9 år og etter mange tårer (fra meg) klarte jeg og pappa å overtale mamma. Resultatet ble en 3år gammel omplasserings tispe av rasen Bouvier des Flanders. Helt fra første dag ble lille meg sendt ut på tur med det store dyret, noe som ikke alltid var like vellykket da hunden veide en god del kilo mer enn meg, og noe båndtrening fans IKKE. Men jeg hadde fått min etterlengtede hund og var lykkelig. Fanncy som hunden hette hadde ikke mye dressur, men jeg klarte da lære henne noen triks. Fanncy døde det året jeg fyllte 16år, og det var mange tårer den sommeren. Etter dette skulle det aldri noen hund inni huset igjen mente mamma, da det var så trist å miste dem.
Jeg flyttet sammen med Jin-Sverre i 2000 og vi fikk vårt første barn, Marcus Benjamin 18mnd senere kom Adrian Nicolai til verden. Da minsten var 1 år begynte lysten på hund og melde seg igjen. Jin-Sverre var ikke enig i dette, så jeg hadde en hemmelig drøm som jeg tenkte mye på. Sommern 2003 bestemte jeg meg for at jeg MÅTTE ha en hund, Jin-Sverre var fremdeles ikke helt enig og trodde nok at dette var bare et plaff fra min side. Men jeg var fast bestemt og begynte da mitt søk etter hvilken rase jeg ville ha. Det første jeg gjorde var å skrive en liste over 'kriterier' jeg ville hunden min skulle ha, deretter begynte jeg mitt søk på Internett. Var innom mange raser, vurderte og tenkte, helt til jeg fann Eurasier. Da var jeg ikke i tvil å ringte derfor noen oppdrettere som jeg fann tlfnr til på Internett. Det jeg fikk høre av dem var intressant og positivt, så vinteren 2003 fikk vi Albert hjem. Jeg skulle 'bare' ha familiehund, ikke brukes til hverken utstilling eller trening. Men etterhvert som jeg fikk sansen for (klikker)trening og så hvor moro både jeg og hunden hadde det, fikk jeg ambisjoner. Ble 'lurt' med på et valpeshow av mine engasjerte oppdrettere da Albert var 4mnd, og ble bitt av basillen der og da. Etter det har jeg reist land og strand rundt for å stille. Etter som intressen min for hund har økt ville jeg ha en hund til. Valget fallt denne gangen på et litt mer aktiv og intensiv rase, Nova Scotia Duck Tolling Retriver. Juni 2005 flyttet Aimee hjem til oss ( Hjemmesiden til Aimee). I Aimee har jeg en hund som virklig liker å jobbe, og som aldri blir lei.
Så etter mye tenking og vurdering bestemte vi oss for en Eurasier til. Denne rasen er så rolig og herlig, at vi ville ha en tispe som vi kanskje etterhvert kan bli starten på vårt oppdrett. 27 desember 2005 henta jeg lille Celia på Gardermoen. Så langt et herlig vesen, merker nesten ikke at vi har henne i hus.Hun blir også klikkertrent, og er utrolig gira når det trenes. Hun er oppfinnsom, rett og slett en herlig valp å trene med :)
Har en liten drøm at jeg kan starte med oppdrett om noen år. Men det er mye som må læres ennå, så vi får se om jeg noen gang føler meg klar for det. Jeg håper da jeg vil kunne tilføre rasen noe positivt med mitt oppdrett.
Jin-Sverre jobber for If og er forsikringsrådgiver, han driver også et eget firma og er eiendomsfotograf for Notar. Han er et arbeidsjern og liker å jobbe. Intressen hans for hund (eller andre dyr) er ikke så stor, men syns det er greit å ha dem i hus så lenge han ikke har noe jobb med dem. Det har han ikke hatt heller, er vel derfor han er så snill og sier ja til at det flyttet et tredje hårete vesen inni huset vårt.
Mine to små er nå 3 og 5,5 år. De er noen aktive og kreative krabater, som kan finne på mye sprell. De syns det er kjempekos å få gi Albert godbiter mot at han gjør noen triks (sitt, dekk, bukke). Håper at i alle fall en av dem har arvet min intresse for hund, og når de blir eldre så skal de få sin egen hund om de viser seg det ansvaret bevisst, men det er ennå noen år til. April 2006 venter vi et lite vidunder til i familien, så vi får se hvor aktiv jeg blir på hundefronten i år (2006) den lille som nå ligger i magen kommer nok til å kreve litt i starten.
